Flere TØI-prosjekter har dokumentert hvordan kostnadene i fylkeskommunal kollektivtransport har økt kraftig de siste årene. Økt sykefravær blant bussjåfører er én av årsakene til økningen.
I en fersk rapport har TØI-forskere undersøkt en rekke mulige forklaringer på det økte sykefraværet.
- Etter pandemien har sykefraværet økt omkring dobbelt så mye blant bussjåfører som ellers i samfunnet. Vi ønsket å undersøke årsakene til at sykefraværet blant bussjåfører skiller seg enda mer ut enn før, sier TØI-forsker Jørgen Aarhaug, som har ledet prosjektet.
Forskerne har undersøkt sykefraværet blant bussjåfører i Oslo og Akershus, og testet en rekke forklaringer som har vært diskutert i bransjen over tid.
- Vi har gjennomført en rekke intervjuer og arbeidsmøter med operatørselskaper, sjåfører og andre velinformerte kilder, for å sikre at vi får frem så mange relevante forslag til forklaringer som mulig, sier Andreas Kokkvoll Tveit, en annen av TØI-forskerne som står bak studien.
Et gjentakende funn var at de foreslåtte forklaringene ikke stemmer godt overens med registerdata og andre kilder.
- Vi finner at flere av forklaringsfaktorene som ofte trekkes fram har liten eller ingen betydning, sier Aarhaug.
Fant ingen sammenheng mellom alder og sykefravær
En vanlig forklaring har vært at bussjåførene blir eldre, og at dette gir høyere sykefravær. Rapporten finner imidlertid ingen sammenheng mellom alder og sykefravær blant bussjåfører i Ruter-området.
Forskerne finner heller ingen stor økning i gjennomsnittsalderen blant sjåførene over tid.
- Et slående funn er at alder ikke har den sykefraværsøkende effekten vi forventet å finne blant bussjåførene, sier Tveit.
Aarhaug forteller at sentrale deler av undersøkelsen bygger på registerdata hentet inn fra microdata.no, som gir en unik mulighet til å studere sammenhengen mellom en rekke individuelle faktorer.
Også antakelsen om at nyansatte har høyere sykefravær får liten støtte i analysene. Tvert imot viser rapporten at personer som er ansatt etter 2019 gjennomgående har lavere sykefravær enn de som ble ansatt tidligere.
Nye busser og strengere kontroll gir økt belastning – men forklarer lite
Rapporten undersøker også om nye busser kan ha bidratt til økningen i sykefraværet. Her gir datagrunnlaget noe mindre grunnlag for klare konklusjoner, men forskerne ser både positive og negative effekter.
- Det har vært enkelte innfasings- og ergonomiproblemer med nytt materiell, men det finnes også eksempler på at nye busser har gitt høyere tilstedeværelse blant sjåførene, sier Aarhaug.
Forskerne konkluderer derfor med at slike effekter er midlertidige og ikke kan forklare den langsiktige økningen i sykefraværet.
Det samme gjelder strengere kontroll- og rapporteringsregimer. Flere avvik enn tidligere blir rapportert, og mye av oppfølgingen er automatisert. Dette oppleves som belastende, men ser ikke ut til å forklare mer enn en mindre del av utviklingen.
Ikke tegn til omfattende bemanningskrise
Mangelen på bussjåfører har også vært trukket fram som en mulig årsak til økt sykefravær. Forskerne finner imidlertid ikke tegn til at bemanningssituasjonen er så presset at det fører til omfattende overtidsbruk eller vedvarende ekstrabelastning.
Sykefravær knyttet til bemanningssituasjonen har forekommet i enkelte perioder, men fremstår ikke som et stort problem i Ruter-området i 2025 og 2026.
Heller ikke økt bruk av deltidsarbeid ser ut til å være en viktig forklaring. Deltid brukes i begrenset grad, hovedsakelig i enkelte typer skolekjøring, og sykefraværet er ikke spesielt høyt blant disse ansatte.
Finner økning i legemeldt sykefravær
Forskerne har også undersøkt om endrede holdninger til sykefravær kan spille en rolle. Rapporten finner ikke vesentlig økt bruk av egenmelding.
- Det er særlig det legemeldte sykefraværet som har økt blant bussjåførene. Våre analyser gir ikke støtte til at egenmeldt fravær forklarer utviklingen, sier Aarhaug
En annen forklaring som ble foreslått, var at det har blitt flere sjåfører som har mottatt arbeidsavklaringspenger eller andre ytelser fra NAV.
- Våre analyser viser at dette ikke stemmer. Det har ikke blitt flere sjåfører som har mottatt slike ytelser fra 2019 til 2024, sier Aarhaug.
Etablerte forklaringer står for fall
Underveis i prosjektet ble det klart at bildet av mulige forklaringer måtte suppleres med enda flere perspektiver, siden så mange av de opprinnelige forklaringene viste seg ikke å stemme.
- Våre registerdata gjorde det mulig å utforske ulike sammenhengen mellom ulike bakgrunnsvariabler og sykefravær, sier Tveit. For eksempel fant vi ut at både alder og kjønnsbalansen har vært temmelig stabil i hele perioden vi studerte, fra 2015 til 2019 og 2024.
Registerdataene ga også mulighet til å etterprøve en påstand som dukket opp underveis i prosjektet: At sammensetningen av bussjåfører i Oslo og Akershus har endret seg når det gjelder landbakgrunn.
- Dette viste seg å stemme overens med det vi fant i registerdataene. I 2015 var sjåfører med bakgrunn fra Norge dominerende i Oslo og Akershus. Hvis vi hopper fram til 2024, er det i praksis fire dominerende grupper: Norge, øvrige Europa, Afrika og Asia. Disse gruppene utgjør henholdsvis 24, 22, 24 og 29 prosent av sjåførene i Oslo og Akershus i 2024, forklarer Aarhaug.
Forskerne fant ikke store variasjoner i sykefravær mellom disse fire gruppene.
Da de fordelte sjåførene ikke bare på verdensdel, men på enkeltland, ble det imidlertid avdekket betydelige forskjeller. Det gjelder både i det absolutte nivået av sykefravær i 2024, og for økningen i sykefravær fra 2019 til 2024.
- Samtidig oppdaget vi raskt at variasjonen innad i disse gruppene er stor. Grupper som har høyt sykefravær i ett område av Oslo har ofte vesentlig lavere fravær i andre områder. Dette er en viktig nyansering av bildet, som krever videre undersøkelser, sier Aarhaug.
Flere samvirkende årsaker
Den store geografiske variasjonen innad i landbakgrunngruppene kan også sees i sammenheng med at belastningene som følger med sjåføryrket varierer betydelig i området som er studert.
- Vi finner at andelen forsinkelser totalt sett har gått ned, men her er bildet svært varierende. På noen linjer og i noen områder av Stor-Oslo er andelen ankomster til endeholdeplass betydelig høyere i dag. Her har vi ikke nok data til å konkludere sikkert, men dette er en mulig forklaring på noen av de geografiske variasjonene vi ser når det gjelder sykefravær, sier Aarhaug.
Forskerne understreker at verken landbakgrunn, bosted eller arbeidsforhold alene kan forklare utviklingen.
Våre analyser tyder i stedet på at risikoen for høyt sykefravær øker når flere faktorer opptrer samtidig.
– Resultatene tyder på at det er et samspill mellom flere forhold som driver utviklingen. Men hvilke mekanismer som ligger bak, har vi ikke tilstrekkelig informasjon til å slå fast, sier Aarhaug.
Samlet sett mener forskerne resultatene peker mot at utviklingen skyldes et mer sammensatt bilde enn det som ofte kommer fram i debatten.
Sykefraværet blant bussjåfører kan ikke forklares med én enkelt årsak, men må forstås som et resultat av flere forhold som virker sammen over tid.
Om rapporten
Rapporten er utarbeidet av Transportøkonomisk institutt på oppdrag fra Ruter. Fullstendig rapport ligger her.
Kontaktperson: Jørgen Aarhaug, Transportøkonomisk institutt, jaa@toi.no / 48 95 72 28
Bildekreditering: Shutterstock, Tupungato.
