Det viser en fersk TØI-rapport som har studert utviklingen i kollektivtrafikken fra før pandemien og frem til i dag (2019-2023).
Passasjerene har i stor grad kommet tilbake til kollektivtransporten, men en generell prisøkning har gitt både nedgang i billettinntekter og økte driftskostnader. Kostnadsveksten dekkes dermed ikke inn av økte billettinntekter, men av offentlige bevilgninger – og da primært av fylkeskommunale bevilgninger.
Forskerne finner også betydelig variasjon mellom fylkene.
Dyrere å drive kollektivtilbudene
Selv om passasjertallene er tilbake til 2019-nivå er kollektivtrafikken i dag ulik kollektivtrafikken i 2019. Antall påstigende er nå på samme nivå som før pandemien, men økonomien i kollektivtilbudet er vesentlig dårligere. Økte kostnader i produksjonen og en dreining i produksjon mot dyrere tjenester, som for eksempel lukket skoleskyss og relativt dyre lavutslippsløsninger. Billettinntektene har ikke holdt følge med inflasjonen. Mellomlegget mellom de økte kostnadene og de relativt sett reduserte inntektene dekkes inn gjennom økte tilskudd, i hovedsak fra fylkeskommunenes budsjetter.
Figur: Utvikling i nøkkelparametre for fylkeskommunalkollektivtrafikk i perioden 2019-2023
Bilen står fortsatt sterkt
I 2023 var bilen det viktigste transportmidlet i, både målt i antall reiser og personkilometer Norge. Bilholdet er stabilt på ca. 520 biler per 1.000 innbyggere. Deretter kom kollektivtransport, med hovedvekt på buss. Samlet utgjorde kollektivtransporten rundt 13,5 prosent av alle reiser i Norge, eller 713 millioner enkeltreiser.
Kollektivtransport drives både i kommersiell, statlig og fylkeskommunal regi. I 2023 foregikk 88 prosent av reisene med de fylkeskommunale tilbudene, 11 prosent med statlige tilbud (jernbane) og litt over 1 prosent med private kommersielle tilbud, i all hovedsak ekspressbusser og flybusser.
Selv om antallet påstigninger på kollektivtrafikken er tilbake på samme nivå som før pandemien har ikke transportarbeidet fulgt med. Målt i personkilometere er det bare sjøtransporten som har nådd høyere nivå enn i 2019. Andre kollektive transportmidler opplever en tilbakegang.
Rapporten er laget på oppdrag av Kollektivtrafikkforeningen.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder TØI
