Nye EU-regler har endret markedsbetingelsene for de fleste kollektivselskaper i Europa. Også i Norge har det i løpet av de siste to tiårene vært stadig tydeligere praksis at kollektivselskaper får oppdrag gjennom anbudskonkurranser lyst ut av fylkeskommunene.
Buss er det viktigste kollektive transportmidlet i Norge, målt i antall passasjerer.
En gjennomgang av 232 anbudskonkurranser for rutebusser viser at kostandene har økt over tid, mens den reelle konkurransen har blitt mindre.
Den gjennomsnittlige kostnaden per kjørte kilometer per kjøretøy har økt mer enn inflasjonsraten. Kombinert med rekordstore innkjøp av kollektivtransport er fylkeskommunenes utgifter til kollektivtransport høyere enn noensinne.
De viktigste driverne for prisveksten er lønnsutvikling og utvikling i drivstoffpriser, som ligger både utenfor fylkeskommunenes og bussoperatørenes kontroll. Samtidig ser det ut til at også økte krav til bussmateriellet, utformingen av kontraktene og redusert konkurranse bidrar til prisveksten.
Antallet tilbydere per utlyste kontrakt har falt. Størrelsen på kontrakter, med tanke på kjørte kilometer, er i gjennomsnitt mindre enn den størrelsen som har vist seg gi lavest pris. Dette peker i retning av at en økning i størrelsen på et typisk anbud vil øke antall tilbydere og også redusere enhetskostnadene.
Det vil også være fordelaktig at anbud i de samme geografiske områdene lyses ut med jevne mellomrom. Gjennomgangen av de vinnende tilbudene peker i retning av at prisene er lavere i områder hvor det har vært gjennomført anbud tidligere. Dette kan antagelig forklares med læring, både fra fylkeskommune og busselskapenes side.
Funnene ble nylig publisert i en vitenskapelig artikkel i Research in Transportation Economics.
Kontaktperson er Jørgen Aarhaug.
