Rapporten tar for seg utviklingen i kollektivtrafikken fra 2019 til 2024, og viser et transportsystem i omstilling med store økonomiske utfordringer. Trafikken, målt i antall påstigninger, er tilbake på samme nivå som før pandemien og viser en liten vekst fra 2023. Den økonomiske situasjonen er likevel krevende, med kostnader som stiger raskere enn inflasjonen.
Kollektivtilbudet dreies mot høyere standarder og dyrere tjenester. Billettinntektene, som er en viktig del av inntektsgrunnlaget i de større byene, har gått ned. Avhengig av lokale forhold har kostnadsveksten ført til økte fylkeskommunale tilskudd, og i noen fylker kutt i rutetilbudet.
Det meste av kollektivtrafikken i Norge drives av fylkeskommunene, hovedsakelig med buss. Siden 2019 har tilbudet i gjennomsnitt økt litt, men forskjellene mellom fylkene er store.
Figur 1: Utvikling i produksjon, trafikkarbeid og påstigninger fra 2019-2024. Tall for buss, båt, trikk, bybane og t-bane.
Samtidig som rutetilbudet har blitt opprettholdt, antall påstigninger er tilbake og i flere tilfeller forbi nivået før pandemien, har tilskuddene økt dramatisk.
Figur 2: Real og nominell endring i kostnader, billettinntekter og bevilgninger (2019-2024). Kostnader og bevilgninger inkluderer ikke Vestfold og Telemark; billettinntekter inkluderer ikke Finnmark, Vestfold og Telemark.
Rapporten peker på at kostnadsveksten er særlig sterk ved fornying av anbudskontrakter. De økonomiske utfordringene kan bli et økende problem de kommende årene. Dette skyldes særlig alders- og drivstoffsammensetningen av den eksisterende bussparken i Norge.
Figur 3: Fordeling på drivstoff etter registreringsår på busser som kjører lokal kollektivtrafikk i juni 2025 (kjøretøyregisteret, VoF, TØI, antall).
Rapporten er laget på oppdrag av Kollektivtrafikkforeningen. De innsamlede dataene bak rapporten publiseres på Kollektivtrafikkforeningens sider.
