Det kommer frem i en ny TØI-studie, som har undersøkt ulike prismodeller innenfor Ruters område i Oslo og Akershus.
Etter lokalvalget i 2023 ble det tydelig at Oslo og Akershus hadde ulike målsetninger for kollektivtransporten. Mens Oslo har ønsker om lavere månedskortpriser, har ikke Akershus tilsvarende ambisjon. I tillegg er det forskjeller i hvordan innbyggerne i Oslo og Akershus foretar sine daglige reiser, både når det kommer til transportmiddel og reiseavstand.
Med det som utgangspunkt har forskere vurdert hvorvidt nye takstsystemer kan håndtere ulike krav til billettinntekter eller inntektssikring. Et viktig premiss for undersøkelsen et at man opprettholder Ruter som et felles takstområde, slik at systemet framstår enhetlig for reisende.
Studien viser at flere ulike takstsystemer kan løse behovet for differensierte billettinntekter, samtidig som Ruter opprettholder et felles takstsystem. Men da må Oslo defineres som en egen storsone, en egen avstandsenhet eller en egen bysone.
Tre modeller er vurdert opp mot erfaringer fra flere europeiske byer. Rapporten tar utgangspunkt i at takstsystemet skal ivareta enkelthet, inntektssikring, nullvekstmål og muligheten for månedskort.
- Storsone-prismodellen, med få og store soner som dekker hele Ruterområdet,er enkel og intuitiv, men kan oppleves urettferdig for korte reiser, spesielt over sonegrenser
- Avstandsbasert prising, altså at prisen avhenger av reisedistanse, anses som mer rettferdig, ettersom prisen i stor grad reflekterer faktisk reiselengde
- Personlig sone er et slags kompromiss mellom storsone og avstandsbasert prising, men er lite kjent og sjeldent anvendt i dag
Implementering av mer avanserte prismodeller, som avstandsbasert og personlig sone, krever moden teknologi som kan registrere passasjerenes reiselengde automatisk. Alternativt må de reisende selv definere start- og stoppested for hver reise, noe som reduserer enkelheten ved å reise kollektivt.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
