Du er her

Transportinvesteringer tar i liten grad hensyn til boligmarkedet

En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at hensyn til boligmarkedet i liten grad blir systematisk vurdert når store transportinvesteringer planlegges og utredes – selv i områder med stort boligbehov.

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har TØI utarbeidet rapporten «Boligmarkedshensyn i planlegging av transportinfrastruktur». Rapporten undersøker i hvilken grad boligmarkedet inngår i vurderingene av statlige og regionale transportinvesteringer, og hvordan slike hensyn eventuelt blir analysert.

– Transportinvesteringer kan ha stor betydning for hvordan byer og tettsteder utvikler seg, for boligprisene og for hvilke områder som blir attraktive for framtidig boligbygging. Likevel ser vi at disse sammenhengene i liten grad blir tydeliggjort for beslutningstakerne, sier seniorrådgiver Oddrun Helen Hagen ved TØI.

Bolig brukes som begrunnelse – men følges sjelden opp

TØI har gjennomgått 16 transportutredninger fra ulike deler av landet, inkludert vegprosjekter, jernbaneinvesteringer og større kollektivløsninger. Flere av tiltakene begrunnes med befolkningsvekst, behov for boligbygging og ønsket om å utvide bo- og arbeidsmarkedsregioner. Samtidig blir disse hensynene i liten grad operasjonalisert i form av konkrete mål eller analysert som virkninger av tiltakene.

– Vi ser at boligmarkedshensyn ofte nevnes i begrunnelsen for transportinvesteringer, men at de i liten grad følges opp i målformuleringer, analyser og vurderinger av virkninger. Dermed blir det uklart hvordan investeringene faktisk påvirker boligmarkedet, sier Hagen.

Effekter på boligmarkedet analyseres sjelden

Der boligrelaterte hensyn inngår i utredningene, skjer det oftest gjennom kvalitative vurderinger av arealbruk og lokal eller regional utvikling, gjerne som tilleggsanalyser. Effekter på boligmarkedet – som boligpriser, boligtilbud, boligsammensetning, bomiljø eller etableringsmuligheter for ulike grupper, som førstegangsetablerere og lavinntektsgrupper – blir i liten grad analysert.

Rapporten peker også på at dagens metoder og modeller i liten grad er utviklet for å analysere virkninger på boligmarkedet, og at det trengs et bedre kunnskapsgrunnlag som kan brukes i slike vurderinger.

Anbefaler tydeligere mål og bedre analyser

TØI anbefaler at boligmarkedshensyn i større grad innarbeides i mål og effektmål når de brukes som begrunnelse for transporttiltak. Videre bør virkninger på boligmarkedet analyseres mer systematisk som del av alternativanalysene i både konseptvalgutredninger og konsekvensutredninger, der det er grunn til å forvente slike effekter.

– Skal vi ta bedre og mer helhetlige beslutninger om store transportinvesteringer, må vi forstå hvordan de påvirker arealutvikling og boligmarkedet – og hvordan dette igjen påvirker transportbehovet og nytten av investeringene over tid, sier Hagen.

 

Rapport: Boligmarkedshensyn i planlegging av transportinfrastruktur. TØI-rapport: 2125/2025. Forfattere: Oddrun Helen Hagen, Kirsten Hegsvold og Askill Harkjerr Halse.

Faktaboks
Om rapporten
Rapporten dokumenterer resultatene fra et forskningsprosjekt gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Om studien
Studien er en oppfølging av Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga, der regjeringen varslet behov for bedre kunnskap om sammenhengen mellom bolig- og transportpolitikk.

Kartleggingen omfatter 16 konseptvalgutredninger og konsekvensutredninger gjennomført i perioden 2002–2022, knyttet til statlige og regionale transportinvesteringer i områder med betydelig boligbehov. Utredningene dekker både vei-, jernbane- og kollektivtiltak i blant annet Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim, Nord-Jæren, Tromsø og Bodø.
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

 

HR-excellence in research

 

 

Nettredaktør: Bjørne Grimsrud