 |
| Kjøpesentrene har i visse sammenhenger fått skylden for utarmingen av sentrum, men denne rapporten peker på at virkeligheten er mer sammensatt. Foto: Flemming Dahl |
Rapporten dokumenterer utviklingen i omsetning av detaljvarer i et utvalg norske bykommuner i perioden 2004-2012.
Bakgrunnen for prosjektet er et ønske fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å få dokumentert hvordan omsetningen i detaljhandelen har utviklet seg etter 2004. Tidlig det året ble den såkalte kjøpesenterstoppen avviklet og erstattet av fylkes(del)planer med sikte på å forhindre at handelsmiljøet i bysentrum skulle utarmes.
Dataanalysen viser at detaljhandelen har økning i omsetningen så vel totalt i kommunene som i kjøpesentrene, men at sentrumshandelen har mindre omsetningsvekst enn handelen i kommunen totalt. Veksten i detaljvareomsetningen i kjøpesentrene har hatt samme utvikling som samlet detaljvareomsetning i de 20 kommunene fra 2004 til 2012. Innen sentrum er veksten i omsetningen i kjøpesentrene klart sterkere enn hva vi finner for detaljhandelsvarer totalt i sentrum. Analysen viser også at kjøpesentrene som er lokalisert til sentrum, har mindre vekst i omsetning enn den vi finner i kommunenes totale antall kjøpesentre.
Kjøpesentrene har i visse sammenhenger fått skylden for utarmingen av sentrum, men denne rapporten peker på at virkeligheten er mer sammensatt. Innen handelsnæringen har det vært en betydelig omstrukturering gjennom mange år. Utvikling av nye storformater (stormarkeder, samlokaliseringsformater og handelsparker) har gjort at også stillingen til tradisjonelle kjøpesentre er mer utsatt. Kjøpesentrene tok bare hånd om vel en tredjedel av omsetningsveksten i detaljvarehandelen i perioden 2004-2012.
Det fins flere strukturelle endringer som svekker sentrum.
Varer som klær og sko, som er typisk for sentrumshandelen, har hatt en større prisnedgang i hele undersøkelsesperioden enn gjennomsnittet for varehandelen. Det har også lenge vært en tendens til at plasskrevende handel (møbel, planter/hageartikler) omlokaliseres fra sentrum til områder utenfor.
Tilveksten i befolkningen i kommunene kommer i hovedsak i områder utenfor sentrum slik at tyngdepunktet for befolkningen flyttes bort fra sentrum. Boliglokaliseringene fører med seg etablering av handelsbedrifter i de lokale områdene, noe som demper tilveksten av handelsomsetning i sentrum.
Når rapporten dokumenterer at sentrum i kommunene svekkes som handelsområde, er det en utvikling i utakt med intensjonene i de rikspolitiske bestemmelsene om kjøpesentre (RPB)om å skape en bærekraftig by- og tettstedsutvikling, redusere bilbruk og styrke sentrum og sentrumshandelen.
Rapporten stiller likevel spørsmål ved om den utviklingen som observeres er udelt uheldig. For eksempel er det ikke dokumentert på en god nok måte hvordan handelsetableringer i ulike lokaliteter i en byregion bidrar til omfanget av transport og variasjoner i transportmiddelfordeling. En undersøkelse som belyser slike spørsmål bør komme.
