I tillegg til at vi står overfor en klimakrise blir stadig flere bevisste at vi også har en naturkrise og at disse henger sammen. Her kan arealutvikling både være en del av problemet og en del av løsningen. Regionale planer som både gir retning og bidrar til samordning i arealspørsmål på tvers av kommunegrenser er både viktig og krevende.
Dette er tema i en nylig publisert TØI-rapport som belyser den regionalpolitiske veien frem mot 2050. Rapporten undersøker regional arealpolitikk og regionale planer for arealbruk som redskap for å realisere bærekraftsmålene i tide og for å få til gode prosesser slik at planene har virkning.
Hvem har ansvar for omstillingen?
Et viktig spørsmål er «på hvilken vakt» den nødvendige omstillingen skal skje, i lys av at det bare er sju fylkesvalgperioder frem til 2050 og målet om et tilnærmet utslippsfritt og areanøytralt samfunn. Da er det et stort behov for endringsvilje og veivalg, og for diskusjoner om konsekvensene av å skyve viktige valg og beslutninger ut i tid.
I prosjektet ble utfordringsbildet og alvoret synliggjort, sammen med den regional arealpolitikkens betydning for å nå samfunnsmålene knyttet til klima og natur. Dette er knyttet til nye arbeidsformer, som bedre samspill mellom folkevalgte og administrasjon, og nye tema, som arealregnskap og arealnøytralitet.
Det er viktig å fremme utvikling av ny kunnskap. Samarbeid mellom fylkeskommuner er viktig for å utveksle erfaringer og kunnskap på tvers.
Fylkeskommunene i en unik posisjon
Fylkeskommunene er i en unik posisjon til å påvirke både mål, verktøy og systemer (økonomiske, juridiske og organisatoriske) i arbeidet for en langsiktig bærekraftig arealforvaltning. Økt bevissthet om den regionale arealpolitikkens betydning og rolle i å løse både klima- og naturkrisen gir også en mulighet for å styrke regionale arealplaners betydning og legitimitet.
Andre viktige resultater er verdifull konkretisering av hvorfor bærekraftig arealforvaltning og ivaretakelse av natur er viktig, og hvilken rolle det regionale folkevalgte nivået kan og bør spille i dette arbeidet.
Arbeidet har vært viktig for å belyse hvordan mulighetsrommet fylkeskommunene har i arealpolitikken i dag kan utnyttes bedre, men også at det er behov for systemendringer på alle forvaltningsnivåer hvis vi skal nå klima- og naturmålene. Det har også belyst viktigheten av å videreutvikle regionale arealplaner som hensiktsmessige verktøy for å sette retning regionalt, i tett samhandling med kommunene. Planene må suppleres med fylkeskommunal innsats for oppdaterte kunnskapsgrunnlag, som f.eks. areal- og naturregnskap.
Felles innsats for å bidra til å løse klima- og naturkrisen
Det er nødvendig med en helhetlig og systematisk regional innsats for å løse klima- og naturkrisen i et tillitsbasert og tett samspill mellom folkevalgte og administrasjon, og med god faglig tilrettelegging for politikkutvikling. I dag er handlingsrommet for dette lite, og forventninger fra nasjonale myndigheter til regionale politikere er ikke godt nok avklart. Prosjektet har også synliggjort behovet for møteplasser der folkevalgte og administrasjon får bredere kontaktflater, og hvor dilemmaer og muligheter i arealpolitikken og andre politikkområder kan belyses og diskuteres.
Rapporten er en oppsummering av FOU-prosjekt «Regional arealpolitikk» i regi av KS. I prosjektet har politikere, fylkesplansjefer og andre fagfolk fra seks fylkeskommuner delt erfaringer og kunnskap i til sammen 13 samlinger. Prosjektet har hatt prosjektstøtte fra et forskerteam ledet av TØI-forskere.
