Fartskampanjer blir dårlig evaluert

Transportøkonomisk institutt har gått gjennom 45 fartskampanjer, de fleste gjennomført i Europa eller Australia de siste fem årene. Den vanligste målgruppen er unge menn.

Selvrapporterte data var tilgjengelige for 20 prosent av kampanjene. En mindre andel av mottakerne mener kampanjene har fått dem til å kjøre saktere.

Kampanjene er i liten grad evaluert med hensyn til hva slags effekt de har på faktisk fartsatferd eller ulykkestall. Dette gjør det vanskelig å si noe om hvilken ulykkesreduserende effekt kampanjene har. Rapporten anbefaler derfor at det settes et langt større fokus på evaluering ved fremtidige kampanjer.

Hovedmålsettingen med undersøkelsen var å gi en oversikt over hva slags metoder som brukes i slike kampanjer.
Kampanjene kombinerer gjerne flere strategier for å overbevise mottakerne. Det vanligste er et rasjonelt innhold med bruk av fakta og informasjon, eller forsøk på emosjonell overbevisning (hardtslående eller sentimental).

Begge disse grepene brukes i 40 prosent av kampanjene. To av tre kampanjer fokuserer på risikoen ved å skade andre.
De hyppigste brukte kanalene for å levere budskapet er fjernsyn, plakater eller billboards. Bruk av nettsider med såkalt ‘edutainment’ (lek og spill) som inngangsport til andre medieformer, synes å være voksende.

Rapport:
Rapport: En oversikt over 45 fartskampanjer. TØI-rapport 1003/2009. Forfatter(e): Ross Phillips og Renata Torquato