Det viser en ny rapport som presenterer en oppdatert oversikt over risikofaktorer for motorsyklister.
I perioden 2005-2014 var alkohol mindre utbredt blant drepte motorsykkelførere enn blant drepte bilførere (12% vs. 19%). Av alle drepte motorsykkelførerne har 16 prosent vært påvirket av alkohol og/eller andre rusmidler (8% av kun alkohol, 4% av kun andre rusmidler og 4% av alkohol og andre rusmidler). I 44 prosent av dødsulykkene blant motorsykkelførere var høy fart en medvirkende årsak.
Analysen peker også på at:
- Motorsyklister har større risiko for ulykker fordi de lettere blir oversett.
- Motorsyklister er i mindre grad beskyttet mot skader enn personer i andre typer motorkjøretøy.
- R-sykler (racing replicas) har høyere risiko enn de fleste andre motorsykler, trolig i hovedsak fordi de ofte har førere som er unge og/eller glade i høy fart.
- Motorvolum eller -effekt har ikke noe sammenheng med ulykkesrisikoen.
- Bruk av kjørelys har vist seg å redusere innblandingen i flerpartsulykker i dagslys med omtrent 40 prosent.
- Bruk av hjelm har vist seg å redusere antall dødelige hodeskader med omtrent 60 prosent, både på motorsykler og på firehjulsmotorsykler.
- Risikoen for nakkeskader er redusert eller uendret blant motorsyklister som bruker hjelm.
- Vernetøy for motorsyklister, især med polstring, har vist seg å beskytte mest mot mindre skader og mot åpne sår, men ikke eller kun i liten grad mot brudd.
- ABS-bremser på motorsykkel har vist seg å redusere antall personskadeulykker med omtrent 30 prosent.
Rapporten presenterer oppdaterte versjoner av fem kapitler i Trafikksikkerhetshåndboken. Trafikksikkerhetshåndboken er en omfattende oversikt over kunnskap om virkninger av 142 tiltak for økt trafikksikkerhet og oppdateres jevnlig av Transportøkonomisk institutt. Boken er oversatt til syv språk.
Hele rapporten: Motorsykkelsikkerhet. TØI-rapport: 1517/2016. Forfatter: Alena Høye