Den norske bussbransjen er i endring og i en ny rapport utført av TØI på oppdrag fra Fagforbundet, peker forskerne på en bransje preget av økte kapitalkostnader, lønnsomhetsutfordringer, og at færre operatører leverer tilbud i anbudskonkurranser.
"Pandemien ble et vendepunkt, men utviklingen etterpå har fortsatt i negativ retning for både fylkeskommunene og operatørselskapene", sier TØI-forsker Jørgen Aarhaug, som har ledet arbeidet med rapporten.
Rapporten viser at kapitalkostnadene har steget betydelig, særlig som følge av økte renter, svakere kronekurs og innføringen av ny og kostbar teknologi. Elektriske busser og nødvendig ladeinfrastruktur stiller nye krav til både operatører og fylkeskommuner, og den økonomiske risikoen er blitt større. Samtidig har en utfordring vært at kontraktene justeres for sent – noe som har gjort at operatørene må mellomfinansiere kostnadsøkninger.
En viktig utvikling er at antall tilbydere per anbud har falt. Det er fremdeles de samme aktørene i markedet som tidligere, men mange av dem avstår fra å levere tilbud. Intervjuer med operatørselskap peker på lav lønnsomhet og svak tilgang på kapital som sentrale forklaringer. Enkelte konkurranser har hatt så få tilbud at de har blitt avlyst. Dette utfordrer bærekraften i anbudsmodellen som har vært sentral i kollektivorganiseringen i Norge siden 2000-tallet.
Kan busstransport i egenregi være et alternativ?
I rapporten drøftes også muligheten for drift i egenregi, altså fylkeskommunalt eid bussdrift, som et alternativ til anbudsmodellen. Selv om det er lite erfaring med dette i Norge, har vi sett nærmere på erfaringene fra Örebro i Sverige, der man har etablert et offentlig eid operatørselskap.
Erfaringene derfra peker på at egenregi åpner opp for tettere politisk styring og kan gi mer stabile arbeidsvilkår. Offentlige operatører oppnår også lavere lånekostnader, men den totale driften blir ikke nødvendigvis rimeligere, da det medfører store omstillingsutgifter og potensielle varige økninger i driftskostnader.
Rapporten konkluderer med at det ikke finnes én løsning som er best for alle. Anbudsmodellen gir høy kostnadseffektivitet når konkurransen fungerer, men krever tydelig styring og risikofordeling. Egenregi gir mer kontroll og fleksibilitet, men til en høyere pris – og med betydelige omstillingskostnader. Valget mellom anbud og egenregi bør derfor baseres på tydelige mål:
"Spørsmålet fremover er ikke bare hvordan kollektivtrafikken skal organiseres, men hvilke mål fylkeskommunene og staten ønsker å prioritere", sier Aarhaug.
