Rapporten "Kostnadsutvikling i bussmarkedet - Årsaker og sammenhenger" undersøker hvorfor kostnadene i bussmarkedet har steget så raskt siden 2019. Til tross for at tilbudet av bussruter i stor grad er opprettholdt på samme nivå, har kostnadene økt med over 50 prosent. Dette tilsvarer over fem milliarder kroner i økte utgifter .
«Vi ser at prisene på innsatsfaktorer som materiell, rente og vedlikehold har økt langt raskere enn den generelle inflasjonen», sier prosjektleder og TØI-forsker Jørgen Aarhaug.
«Samtidig som kostnadene på materiellet har økt har også kravene som stilles til materiell og driftsopplegg økt. Dette gjør det dyrere å produsere.»
Endrede krav
Elbusser er vesentlig dyrere i innkjøp enn dieselbusser, og kravene i anbudskontraktene har, i mange tilfeller, blitt mer detaljerte og mindre fleksible. Dette kan gjøre det vanskeligere for operatørene å organisere driften kostnadseffektivt.
I tillegg kommer andre utviklingstrekk som påvirker kostnadsbildet: Sykefraværet blant bussjåfører har økt betydelig etter pandemien, og flere kontrakter stiller strenge krav til nullutslipp og punktlighet. Dette øker både risikoen og bemanningsbehovet hos operatørene.
«Det er ikke én enkelt faktor som forklarer utviklingen, men summen av mange endringer i både rammebetingelser og krav», sier Aarhaug.
Rapporten viser også at prisene i markedet har vokst raskere enn de statlige rammeoverføringene, og at fylkeskommunene dermed får mindre igjen for pengene. Det gjør det krevende å opprettholde et like godt tilbud uten økte budsjetter eller nye inntektskilder.
Forskerne bak rapporten anbefaler at både kontraktsutforming, risikofordeling og innkjøpsstrategi vurderes nærmere dersom man ønsker å bremse kostnadsveksten i årene framover.
Rapporten kan leses i sin helhet her:
