Det viser en gjennomgang av eksisterende forskning på området utført av Mattias Gripsrud ved TØI. Studiene viser at informasjonsteknologi har svært mange anvendelsesområder innenfor transportsektoren og sammenhengen mellom IKT og transportomfang er veldig kompleks. Men det er lite som tyder på at økt bruk av informasjonsteknologi vil kunne erstatte fysisk transport på generell basis.
- Bruk av IKT og telekommunikasjon i næringslivet skaper kontakt med nye mennesker og nettverk, som igjen ofte utløser mer personlig kontakt og økt transportbehov, forklarer Gripsrud.
|
| Les rapporten her |
Selv om enkeltstudier har vist at bruk av IKT kan spare reisevirksomhet, har for eksempel studiene som oftest ikke tatt med mer subtile indirekte- og langsiktige virkninger. Når arbeidstakere har hjemmekontor og dermed kutter arbeidsreisen, viser det seg at denne gevinsten ofte spises opp av økt reising i fritiden. Selv videokonferanser ser ikke ut til å ha noen særlig transportreduserende effekt.
- Transportforskningen har tradisjonelt hatt et for snevert perspektiv på dette feltet. Derfor hadde man i starten stor tro på at køproblemer og andre fysiske transportutfordringer langt på veg kunne løses ved hjelp av ny informasjonsteknologi, sier Gripsrud.
Sammenhengene mellom kommunikasjon og transport har også vist seg altfor mangslungent til at man kan snakke om én enkelt effekt. IKT er ekstremt vidt begrep som betegner en rekke ulike teknologier som vil ha ulik effekt på transport. Skaper opplysningstjenesten Trafikanten for eksempel mer eller mindre transport?
Dobbelt betydning
Begrepet kommunikasjon har en dobbelt betydning. Det kan betegne både fysisk transport og transport i betydningen av å overføre informasjon. Mens transport av mennesker og gods er nødt til å foregå på materiell basis, kan transport av informasjon også være immaterielt.
- Ulike kommunikasjonsfaser kjennetegnes av noen typer tvillingpar innen de to kommunikasjonsformene. Toget og telegrafen er et slikt eksempel. Systemene representerer løsninger på de totale kommunikasjonsutfordringene samfunnet står overfor, sier Gripsrud.
Først ved bilens og telefonens inntreden blir kommunikasjon mulig på individets premisser. Utviklingen har resultert i det som kalles det mobile samfunn der forflytning og kommunikasjon skjer parallelt. Kompleksiteten, differensieringen og koordineringsbehovet er blitt så stort at organisering av bevegelse og kommunikasjon krever at dette skjer fortløpende og samtidig.
Kunnskapshull
Etter litteraturstudien mener Gripsrud det fortsatt det er mye forskning som gjenstår omkring forholdet mellom transport og kommunikasjon.
Et sentralt tema er hvilke implikasjoner det på lengre sikt vil ha for transportsektoren at man går over fra stasjonære til mobile informasjons- og kommunikasjonsteknologier.
- Innføringen av telefonen fikk i sin tid enorm betydning for struktureringen av næringslivet. Den gjorde det blant annet lettere for bedriftsledelsen å være lokalisert et annet sted enn der den fysiske produksjonen foregikk. For å forstå utviklingen av det mobile samfunnet framover, er det viktig å få en mer robust forståelse av samspillet mellom IKT og transport, sier Mattias Gripsrud.
Fakta:
Rapporten oppsummerer tre ulike tilnærminger til temaet IKT og personlig mobilitet.
Transportforskningen fattet interesse for IKT i kjølvannet av oljekrisen tidlig på 1970-tallet. Spørsmålet var hvordan ny teknologi kunne brukes for å endre etterspørselen, både med tanke på volum, sammensetning og fordeling av sted og tidspunkt for transporten.
IKT-forskningen har vært mer opptatt av mobilitet, og fanget opp viktige sosiale utviklingstrekk som er avgjørende for å forstå samspillet mellom IKT og mobilitet. Informasjonsteknologien gjør det mulig for oss å være ”online” på steder og til tider hvor man tidligere var ”offline”. Dette gir mulighet for improvisering og spontanitet, og er blant annet med på å forandre reisens natur og betydning på en grunnleggende måte.
Urbanisme og bygeografi ser ikke bare byene som knutepunkter for trafikk, men også som tilkoblingspunkt for nasjonale og internasjonale informasjonsstrømmer. Informasjonsteknologiene understøtter en kompleks restrukturering av byens fysiske former og landskap og de livsstilene som utfolder seg innen dette nye landskapet.
