Du er her

  • > Alternative finansierings-modeller for kollektivtransporten

Alternative finansierings-modeller for kollektivtransporten

Dagens finansieringsnivå er ikke tilstrekkelig hvis de uttalte målene for kollektivtransporten skal nås. TØI har gått gjennom nasjonale og internasjonale erfaringer og skissert tre mulige modeller for en framtidig finansiering av kollektivtransporten i norske byer.

Rapporten om kollektivtransport og finansiering bygger både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Bildet viser bybane i Grenoble i Frankrike.

I dag finansieres kollektivtransporten i stor grad gjennom statlige og fylkeskommunale overføringer, brukerbetaling samt særskilte statlige tilleggsordninger som belønningsordningen.

Selv om enkelte byer makter å investere i ny kollektiv infrastruktur, synes det vanskelig å få varig og stabil investering til drift og vedlikehold av det nye kollektivtilbudet.

Disse tre modellene er beskrevet i rapporten:

  • Den statlige modellen: Ansvaret for å utforme kollektivtransporten vil fortsatt ligge hos Fylkeskommunen, men staten får et økt ansvar for å sikre tilstrekkelig og langsiktig finansiering (Økte rammeoverføringer beregnet til kollektivtransport, egne bymidler, belønningsordning, finansiering av store prosjekter).
     
  • Den lokale modellen: Ordningen med at kollektivtransport er et regionalt eller lokalt anliggende opprettholdes og styrkes. Samtidig styrkes lokale myndigheters mulighet til å hente finansiering til kollektivtransporten (Øremerket fylkeskommunal/kommunal inntektsskatt, arbeidsgiveravgift, skatt på arbeidsgiverbetalt parkering, øremerket drivstoffavgift, eiendomsavgifter).
     
  • Prosjektmodellen: Økt fokus på organisering og finansiering av kollektivprosjekt (Offentlig privat samarbeid - OPS, statlig låneordning, etablering av statlig? kompetanseenhet, statlig medfinansiering av OPS-prosjekt).


Virkemidlene i hver modell kan kombineres på ulike måter, og rapporten presenterer i så måte en verktøykasse som statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner kan ta i bruk for å finansiere økt satsing på kollektivtransporten i tråd med de offentlige målsetningene.

Både internasjonale og nasjonale erfaringer viser at det ikke finnes en enkelt finansieringsmodell som løser alle finansieringsproblemer i alle storbyområdene. Bystruktur og ansvars- og kompetansefordeling varierer fra storby til storby, noe som blant annet vil påvirke hvor mange og hvilke aktører som er involvert i planleggingen og gjennomføringen av den enkelte finansieringspakken. Det samme gjelder sentrale kostnadselementer og konkrete inntektspotensial.

Offentlige myndigheter bør derfor klargjøre hvilke problemer som ønskes løst før man velger en finansiell løsning, ifølge rapporten.

De store ”kollektivbyene” i Europa er ofte kjennetegnet av at lokale myndigheter har muligheter til å søke prosjektbasert finansiering og få statlig medfinansiering av prosjektets investeringskostnader, samtidig som de benytter seg av lokal tilleggsfinansiering i form av lokale avgifter i ulik form (arbeidsgiver-, parkerings-, eksploaterings-, rushtidsavgifter ol).

De fleste av disse virkemidlene er overførbare til norske forhold, og flere av dem kan tas i bruk allerede i dag. De vil imidlertid møte ulik grad av politisk og sosial aksept i ulike byområder.

En økning av finansieringsnivået i kollektivtransporten i tråd med offentlige målsettinger vil kreve politiske vilje og evne til prioriteringer både lokalt og nasjonalt.

Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra  Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).

Rapport:
Kollektivtransport og kostnader. TØI-rapport 1176/2011. Av Silvia J. olsen, Knut Sandberg Eriksen, nils Fearnley, Frode Longva.
 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger