I dette seminaret var vi opptatt av politiske avveiinger, prosesser og faglig kunnskap knyttet til å bygge hytter i fjellområdene – og hva som er de største usikkerhetene, uenighetene og kunnskapsbehovene. Det var god interesse for temaet, med ca. 100 påmeldte og mer enn 60 til stede samtidig i seminaret. Powerpointer og opptak fra presentasjonene finnes nederst på siden, etter oppsummeringen av diskusjonene.
Seminaret tok utgangspunkt i at det har blitt bygget ned mye natur og at det er planer (i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner) om å bygge ned mye mer areal til hytter i fjellområdene i norske kommuner. Dette er problematisk i et natur- og klimaperspektiv (mv.). Samtidig forstår vi at kommunene legger ut arealer til hyttebygging fordi de ønsker å oppnå ønsket utvikling, som flere arbeidsplasser, inntekter og innbyggere i bygdene og kommunene. Vi vet også at det er usikkerhet knyttet både til hvilken nytte og inntekter kommunene får av utbyggingen, hvilke kostander det gir og hvordan det kan påvirke kommuneøkonomi, innbyggernes trivsel og bolyst, mv. totalt sett.
Aud Tennøy, TØI ønsket velkommen og ga en kort introduksjon til seminaret og temaet. Hun viste blant annet til rapport fra Miljødirektoratet om Kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i Norge 2025 og til rapport fra NINA om Planlagt utbyggingsareal i Norge. Deretter fortalte Kari Hanne Klynderud Sundfør, Innlandet fylkeskommune om problemstillingen sett fra fylkeskommunens side og om hvordan de har jobbet og jobber for å bidra til at kommunene har et godt kunnskapsgrunnlag når de vurderer politikk og saker knyttet til utbygging av fritidsboliger i fjellområdene. Øyvind Nystad Handberg, Menon Economics presenterte resultater fra rapporten om Virkninger av fritidsboligutbygging i Innlandet | Menon Economics som de har gjort på oppdrag fra Innlandet fylkeskommune, med fokus på virkninger på kommuneøkonomien, samt økonomiske og andre virkninger på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå, både på kort og lang sikt.
Anne Marie Sveipe, ordfører i Øyer kommune bidro med innsikt fra kommunepolitikerens perspektiv med tanke på viktige problemstillinger, diskusjoner og vurderinger, og hva som er viktige grunner til at Øyer kommune vil fortsette å bygge ut fritidsboliger i fjellområdene. Alle innlederne bidro med innspill til hva som er de største usikkerheten og uenighetene knyttet til planlegging for og bygging av hytter i fjellområdene og hva slags ny kunnskap som kan være nyttig og bidra til endring.
Etter innleggene diskuterte vi, først i grupper og siden i plenum, hvilke argumenter som brukes for og mot å tillate hyttebygging i fjellområdene, hvor godt de ulike argumentene er dokumentert, hvor de største usikkerhetene og uenighetene ligger, og hva slags ny kunnskap som kan være nyttig for å bidra til endring.
Oppsummering av diskusjonene
Hva ønsker politikerne å oppnå ved å tillate hyttebygging i fjellområdene, hva er de viktigste argumentene?
- En grunnleggende oppfatning er at god politikk er politikk for vekst og utvikling.
- Befolkningsvekst: At folk skal flytte til kommunen, trives og bli der.
- Nye arbeidsplasser: Utbygging av fritidsboliger og reiseliv er ‘lavt hengende frukt’ – det er ikke så mange andre næringsinteresser som vil etablere seg i disse kommunene.
- Bedre kommuneøkonomi.
- Grunneierne og utbyggerne foreslår prosjekter, og politikere vil gjerne si ja til nye initiativer.
- Det er ofte vanskelig for politikere å si nei – mange kjenner hverandre, og man ønsker ‘god stemning i bygda’.
- ‘Konkurranse mellom kommunene’ – hvis utbyggerne ikke får bygge her så bygger de et annet sted – det skaper press på lokalpolitikerne.
- Noen kommuner sier nei til utbygging, og det ville vært interessant å høre mer om hva som er deres argumenter.
Hva er de største uenighetene og usikkerhetene knyttet til dette?
Usikkerheter og uenigheter knyttet til utgifter, inntekter, trivsel og befolkningsvekst
- Det er usikkerheter knyttet til om mer hyttebygging faktisk gir mer inntekter enn utgifter for kommunen, særlig på lengre sikt (se også rapporten fra Menon Economics).
- Særlig utgiftssiden er usikker og vanskelig å dokumentere: Hva betyr eldrebølgen blant fritidsbeboerne for hyttekommunenes kapasitet og utgifter i helsetjenestene? Hva med belastningene på og kostnadene for teknisk infrastruktur?
- Det er også usikkerhet knyttet til om hyttebygging bidrar til trivsel og bolyst for lokalbefolkningen og til befolkningsvekst (og dermed for inntekter til kommunen). Hva bidrar til det gode liv?
- Viktige diskusjoner i flere kommuner dreier seg om avveiinger mellom ulemper for befolkningen av hytteutbygging (trengsel i friluftsområdene, trafikk og kø på veiene, bruk av kapasitet i saksbehandlingen til hytteutbygging heller enn til sentrumsutvikling og boliger (som gir boligmangel og høye boligpriser), tilrettelegging for busstilbud for hytteturister i stedet for lokalbefolkningen, mv.) og ‘nytten’ for kommunen.
- Finnes det et sosialt vippepunkt i hyttekommunene, hvor forholdet fritidsbefolkning/ lokalbefolkning blir for høyt?
- Det kan også dreie seg om ‘kampen om arbeidskraften’ – økt etterspørsel etter arbeidskraft til reiseliv, hyttebygging, fritidsbefolkning og andre besøkende kombinert med nedgang eller stagnasjon i tilgang på arbeidskraft kan skape mangel på arbeidskraft i andre offentlige og private virksomheter.
- Hvordan kan man sikre at økt antall fritidsbeboere og andre besøkende bidrar til tilbud, aktiviteter og annet som kommer lokalbefolkningen til gode?
- Hvordan skape gode felles møteplasser, for eksempel gjennom sentrumsutvikling? Blant annet for å hindre at det blir ‘oss her nede og de der oppe’
- Hvordan kan man få til at hytteturistene styrker sentrum ved at de bruker det mer, uten at dette samtidig bidrar til at sentrum gjøres om til en stor parkeringsplass for hytteturister som kommer med bil? Har noen gode erfaringer?
- Hvordan hindre at tilrettelegging for varehandel i ‘sentrum’ i turistområdene medfører at handelen flyttes dit og at det opprinnelige kommunesenteret svekkes? Finnes det gode eksempler på at utviklere har fått avslag på forslag om å tilrettelegge for varehandel utenfor sentrum?
- Kan utvikling av fritidsboliger i kommunesenteret i stedet for på fjellet være en løsning?
Usikkerheter og uenigheter knyttet til natur og bevaring av natur
- Natur – vet man hvilken natur man bygger ned? I enkeltprosjekter og totalt sett?
- Hvilke grep kan tas for å styrke naturvernet? Interkommunalt samarbeid, at kommunen setter naturen først i planprosesser, systematisk oppfølging av samfunnsdelen?
- Hvordan kan små kommuner følge opp de mange små inngrepene i og forstyrrelsene av naturen, for eksempel brudd på regler om at antall lyskilder skal begrenses og at det ikke skal fjernes trær på eiendommene?
Usikkerheter og uenigheter knyttet til plan- og beslutningsprosesser
- Hvordan sikre at pbl-systemet fungerer slik det er tenkt? Kommunestyrene tar beslutninger i arealplansaker, og det nasjonale nivået har lagt mye av ansvaret for at vedtakene er i hht. overordnede føringer på det regionale nivået. Regionale politikere er lite villige til å ‘overstyre’ kommunene, og da fungerer ikke systemet slik det er tenkt. Hvilke endringer kan gjøres for at systemet skal fungere som tenkt og redusere nedbygging av natur?
- Det er ofte lite samsvar mellom kommuneplanens samfunnsdel og etterfølgende planer. Hvordan kan dette bli bedre? Hvem følger opp at kravene i reguleringsplanen faktisk følges og at det som bygges blir bra?
- I mindre kommuner hvor mange kjenner hverandre er det vanskelig å si nei til utbyggingsforslag. Habilitet er en utfordring. Hvordan kan dette løses?
- Når regionale politikere ikke vil gi tydelige føringer blir det vanskelig for fylkesadministrasjonen å bidra til vurderinger og samordning på tvers av kommuner og regioner. Det kan føre til at vesentlige konsekvenser ikke blir avdekket eller håndtert. Hvordan kan dette løses?
- Hvordan kan konsekvensutredninger og -vurderinger av spesifikke planer og prosjekter bli bedre? For eksempel bør risiko for kommunens økonomi vurderes.
- Fortetting av eksisterende områder fremmes ofte som ‘løsningen’, men hva innebærer ‘fortetting i hytteområder’, hvor enkelt er det i praksis, og hvilke problemer løser det egentlig?
- Kommunene blir bedt om å gjøre planvask, men det er usikkerhet knyttet til hvordan dette kan og skal gjøres, inkludert hva som er lov.
Hva slags (ny) kunnskap kan være nyttig for å bidra til endring? Hvordan må den ‘være’?
- Hvilke utgifter og inntekter fortsatt hyttebygging gir for kommunene og hvordan de påvirker kommuneøkonomien på kort og lang sikt.
- Hvilke fordeler og ulemper fortsatt hyttebygging og flere fritidsbeboere har for lokalbefolkningen og hvordan det påvirker deres trivsel og bolyst.
- Hvorvidt økt hyttebygging bidrar til befolkningsvekst.
- Hvem som vinner og taper på hytteutbyggingen. Hvis de totale utgiftene for kommunen er høyere enn inntektene, må lokalbefolkningen betale mellomlegget mens grunneiere og utbyggere (og andre næringsdrivende) i og utenfor kommunen tar ut gevinstene.
- Hvordan fagfolk i administrasjonen kan bli bedre ‘oversettere’ av kunnskap til politikerne, hvordan kunnskapen må være for at den skal bli forstått og inkludert i de politiske vurderingene. Kunnskap og erfaringsdeling.
- Hvordan få politikere til å forstå og respektere forskjellen mellom fag og politikk.
- Brukbare og tilgjengelige oversikter over natur og naturverdier, som kommuneadministrasjoner og andre enkelt kan bruke i saksbehandling og kommunikasjon med politikerne.
- Mer kunnskap om helhetlige konsekvenser av hyttebygging for natur, på tvers av prosjekter, kommuner og regioner.
- Mer kunnskap og informasjon om hvordan arbeidet med KPA kan innrettes slik at politikere styrer mer uavhengig av grunneiere og utbyggere, og slik at natur (og lokalbefolkningen) hensyntas i større grad.
- Planprosesser varer svært lenge, det er problematisk på en rekke måter. Hva som kan gjøres for å redusere tiden det tar fra en prosess settes i gang til planen kommer til vedtak.
- Mer kunnskap og informasjon om hvordan planvask kan og skal gjennomføres.
- Hvordan vil ‘fritidsreiseatferden’ endre seg fremover og hvor robuste er dagens prosjekter og planer mtp. dette? For eksempel hvis nordmenn heller vil feriere ulike steder i landet heller enn å dra til egen hytte på fjellet, eller hvis det blir flere utenlandske besøkende som vil bo i landsbyen og være på ski i fjellene?
- Vi har mye kunnskap, som oftest nok til å vite hva som bør og ikke bør tillates. Politikerne informeres ofte godt nok. De tar likevel beslutninger som bidrar til nedbygging av natur og som har andre negative konsekvenser. Hva skal til for at politikere tar andre beslutninger enn i dag, slik at nedbygging av natur, mv. stoppes?
- Vi må finne måter å diskutere fordeler og ulemper ved fortsatt hyttebygging som er nøytral og hvor man unngår polariserende og ekstreme utsagn, slik at det utvikles arenaer hvor ulike interesser kan diskutere problemstillingene på gode og konstruktive måter.
Annet som kan bidra til at areal og natur ikke bygges ned pga. med hyttebygging i fjellområdene
- Vi mangler en realistisk politikk for å sikre gode liv og lokalsamfunn i distriktskommuner med befolkningsnedgang og eldrebølge, og det bidrar til at politikken i kommunene fortsatt dreier seg om vekst. Dette er en viktig driver for å tillate ting som bidrar til nedbygging av natur. Det må utvikles politikk som sikrer gode liv for innbyggerne i kommuner med befolkningsreduksjon.
- Regionbyenes betydning må tydeliggjøres. Sterke (nok) regionbyer er avgjørende for at folk fortsatt skal kunne og ville bo i distriktskommunene.
- Det bør vurderes ordninger som belønner kommuner for å ikke bygge ned natur, i stedet for å innføre avgift for nedbygging av natur.
Presentasjoner og opptak
Aud Tennøy, TØI, velkommen og introduksjon
Kari Hanne Klynderud Sundfør, Innlandet fylkeskommune
Øyvind Nystad Handberg, Menon Economics
Anne Marie Sveipe, ordfører i Øyer kommune
Presentasjon
Dette var ett i en rekke seminarer i Forum for byutvikling og bytransport der vi diskuterer hvordan vi kan få slutt på arealpolitikk, arealplanlegging og arealutvikling som bidrar til at bærekraftsmålene, samt mål om å redusere klimagassutslipp og nedbygging av natur, ikke kan nås. Planlagte temaer er blant annet: Hvorfor fortsetter kommunepolitikerne å vedta planer som gir byspredning, og hvordan jobber fagfolkene for å få slutt på det? Hvordan kan indirekte arealeffekter av samferdselstiltak inkluderes i konsekvensutredninger? Hvorfor er det vanskelig å bygge i og ved sentrum i stedet for som byspredning? Hvordan håndterer småbyene mål om økte gangandeler i sine kommuneplaner? Stresstesting av strategier for bærekraftig byutvikling: Hva har pandemien lært oss om robustheten til disse strategiene? Tidligere tema: Hvordan kan regional arealpolitikk og regionale planer bidra til en mer bærekraftig arealutvikling – i tide? Hva er argumenter for og mot å tillate utbygging for handel og service utenfor sentrum?
