Den gjennomsnittlige busspassasjeren i Norge betalte 10,64 kr for en påstigning i 2010. Det er 9,2 prosent mer enn i 2005, men konsumprisveksten har vært på 11,9 prosent i samme periode, så relativt sett har billettene blitt noe billigere.
Større offentlig satsing
Kollektivtransporten er blitt høyere prioritert de senere årene. Fylkeskommunene brukte omlag 54 prosent mer penger på offentlig kjøp av rutegående kollektivtransport i 2010 sammenliknet med 2005. Til sammenlikning økte fylkeskommunenes disponible midler med cirka 30 prosent i samme periode når man korrigerer for endrete oppgaver.
Flere passasjerer
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser også at bruken av kollektivtransport har økt med vel 14 prosent i fra 2005 til 2010. Hoveddelen av de vel 500 millionene kollektivreiser som foretas (2010), finner sted i Oslo og Akershus. Hele 52 prosent av kollektivreisene i Norge starter i dette området. Legger man til de andre storbyfylkene, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag, starter hele 75 prosent av kollektivreisene i disse fylkene. Hovedbildet er at kollektivbruken øker, både i og utenfor byområdene.
Mer kollektivbruk i større tettsteder
Nasjonalt utgjør kollektivtransport 10 prosent av alle reiser, men det er store geografiske variasjoner. De største tettstedene med mer enn 100 000 innbyggere har en høyere andel av reisene til fots og med kollektivtransport enn de mindre tettstedene.
Skolereiser dominerer i distriktene
I spredtbygde områder utgjør skolereisene hoveddelen av kollektivreisene. Mens skoleskyssen finansieres av fylkeskommunene, blir beslutningene om skolelokalisering og sammenslåing tatt av kommunene.
Behov for samarbeid
Det er stort behov for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer for å løse kollektivtransporten på en tilfredsstillende måte. Blant annet vil den nasjonale reiseplanleggeren som er under utvikling, kreve en betydelig felles innsats for å få på plass både nasjonal rutedatabank og nasjonalt holdeplass¬register.
Framkommelighet og knutepunkter
Andre viktige tema for en samordnet innsats er bedre framkommelighet på stamruter for kollektivtransporten i byområder, utvikling av kollektivknute-punkter, universell utforming av reisekjeder og bedre samordning av skoleskyss og helsereiser. I spredtbygde områder finnes det behov for utvikling av bestillingstrafikk. I distriktene er dessuten kostnadene knyttet til drift av hurtigbåt en særlig utfordring.
Arealbruk og lokalisering
Arealbruksutvikling og lokalisering av arbeidsplasser og publikumsrettet virksomhet er viktig for å kunne tilby et godt kollektivtilbud, hvor fleste mulig kan gå eller sykle til stoppestedet/knutepunktet. Både i byområder og i mer landlige strøk er en felles innsats nødvendig.
Store geografiskie forskjeller
Diagrammet viser at andelen av kostnadene ved reisen som dekkes av det offentlige, varierer mye i de ulike delene av landet. (Billettinntekter og offentlig kjøp per passasjer i 2010, 2010-kroner. Hurtigbåt er ikke med. Andre storbyfylker viser til Rogaland,Hordaland og Sør- Trøndelag. Kilde: SSB, Ruter, TØI).
Rapport:
Kollektivtransport i fylkeskommunal regi. TØI rapport 1197/2012. Forfattere: Jørgen Aarhaug, Per Frøyland og Sari Wallberg
