Transportøkonomisk institutt har gått gjennom eksisterende kunnskap om effekter av konkurranseutsetting ved offentlig kjøp av persontransport, med hovedvekt på busstransport. Rapporten konkluderer med at en i bussbransjen har fått til velfungerende konkurranse som igjen har medført kostnadsbesparelser uten at dette har ført til vesentlig svekking i lønns- og arbeidsbetingelsene til bussjåførene.
Dette har sammenheng med at det norske reguleringsregimet overfor bussbransjen er kjennetegnet av sentraliserte lønnsforhandlinger kombinert med krav om lønns- og arbeidsbetingelser tilsvarende en av de landsomfattende avtalene. Dette er altså et område der anbud ikke har ført til ”sosial dumping”.
Det er en hovedkonklusjon at bruk av anbud ikke står i motsetning til politisk styring innen bussbransjen, men bestemmelser om anbudsutforming påvirker hvilke mål som lettest lar seg realisere.
Rapporten gir også et sideblikk på effekter av fristilling og anbud innen regional flytransport og persontransport med jernbane.
Analysene på disse områdene er begrensede, men tilstrekkelige til å være et tankekors - både for dem som på generelt grunnlag er ”for anbud” fordi det medfører økt konkurranse, eller ”mot anbud” fordi det truer lønnstakerne:
I regional flytransport har en ikke fått til en velfungerende konkurranse slik som i bussbransjen.
Innen jernbanen har økt konkurranse kombinert med en sterk fagorganisasjon styrket lokførernes lønnsbetingelser. Anbud får altså ulike effekter gitt ulike betingelser.
Rapport:
”Anbud på norsk”. Konkurranseutsetting og fristilling ved offentlig kjøp av persontransporttjenester: Effekter for tilbud, kostnader og arbeidstakere. TØI-rapport 982/2008. Av Frode Longva og Oddgeir Osland
For henvendelser ang rapporten:
Forsker Frode Longva, flo@toi.no. tlf. 22573862/ 48030832
Forskningsleder Oddgeir Osland, oos@toi.no, tlf 22573857/97986521
